Det er en tirsdag i august, klokka er litt over sju, og byggeplassen har den rare stillheten som bare sommeren gir. Åtte mann skulle vært her. I dag er dere tre. Basen er på hytta, to av de faste tar ut restferie, og inn har det kommet en vikar som møtte opp for første gang i går, fikk en vernehjelm og et håndtrykk, og som akkurat nå står og lurer på hvor materialene ligger. Alt går fint. Helt til det ikke gjør det.
For tenk deg at det smeller. En brannalarm, et illebefinnende, en gasslukt som ikke skal være der, og noen roper at alle må ut. Du samler folk ved porten og begynner å telle. To. Tre. Var det egentlig tre i dag, eller kom underleverandøren med en mann til ved åtte? Vikaren, visste han i det hele tatt hvor rømningsveien var? Du står der med en telling du ikke helt stoler på, og det er akkurat den tellingen som skal fortelle brannvesenet om det fortsatt er noen igjen der inne.
Dette er ikke skremselspropaganda, det er bare august. Redusert bemanning, folk som bytter på å ha ferie, vikarer og sesongarbeidere som ikke kjenner plassen, og en base som kanskje styrer to prosjekter fra telefonen mellom to badeturer. I den situasjonen slutter «hvem er på plassen nå» å være et administrativt spørsmål og blir et sikkerhetsspørsmål. Og de fleste oppdager det først den dagen svaret virkelig teller.
Vet du, akkurat nå, nøyaktig hvem som er på plassen din?
Arbeidsmiljøloven ber deg om noe ganske konkret her. Etter § 3-1 skal arbeidsgiver drive systematisk HMS-arbeid, kartlegge farer, vurdere risikoen og sette inn tiltak før arbeidet starter, ikke i etterkant. På papiret høres det ryddig ut. På en halvtom byggeplass i august, med folk du aldri har jobbet med før, blir den samme øvelsen plutselig mye vanskeligere. En risikovurdering forutsetter at du vet hvem som faktisk er der og hva de kan. En vikar som ikke har fått gå gjennom rømningsveiene, som ikke vet hvor samlingsplassen ligger, er ikke en detalj du kan skyve foran deg. Han er hele forskjellen mellom en kontrollert evakuering og en telling som ikke stemmer.
Legg til varmen, for den forsvinner ikke i august. Arbeidstilsynet opererer ikke med en fast lovbestemt maksgrense for temperatur, men anbefaler å unngå at det blir varmere enn 26 grader der folk jobber, og ber arbeidsgivere planlegge for varmen med ekstra pauser, drikke, skjerming og kjøling. Ute på et tak i sterk sol snakker vi selvsagt om noe helt annet enn 26 behagelige grader. Trøtte folk, konsentrasjonen som glipper, en fersk vikar som ikke tør si fra at han er svimmel. Alt dette gjør at du trenger å vite, presist og i sanntid, hvem som er der og at de faktisk har det bra.
Sikker tilstedeværelse er gulvet sikkerheten står på
Her må vi være ærlige, ellers selger vi deg noe som ikke finnes. Å vite hvem som har stemplet inn er ikke det samme som å ha sikkerheten i orden. Det er laget under. En pålitelig oversikt over hvem som er på plassen, hvor de stemplet inn og når, er grunnmuren resten hviler på. Appellen i en nødsituasjon blir en avlesning i stedet for en gjetning, og i ettertid kan du vise at det var autoriserte, innmeldte folk på plassen, ikke hvem som helst som spaserte gjennom porten. Uten den grunnmuren teller du etter hukommelsen, og hukommelsen er en dårlig venn klokka sju en augustmorgen.
Men la det være sagt tydelig. Et system for tilstedeværelse er ikke et brannvarslingsanlegg. Det er ingen alenearbeider-alarm, ingen mann-i-bakken-sensor, og det erstatter verken risikovurderingen, opplæringen, verneombudet eller den fysiske sikringen av plassen. De tingene må stå uansett, og de har sine egne krav i loven. Det tilstedeværelseslaget gir deg, er svaret på ett spørsmål, men et avgjørende ett: hvem er her, hvor, og siden når. Alt det andre sikkerhetsarbeidet blir tryggere når det spørsmålet har et sikkert svar, og skjørt når det ikke har det.
Sanntid slår hukommelse
Det du egentlig trenger i august, er ikke enda et skjema å fylle ut på slutten av måneden. Du trenger å kunne se, akkurat nå, hvem som er innstemplet på hvilken plass, uten å ringe rundt, uten å stole på at basen husker riktig fra hytta. En tilstedeværelse som er umiddelbar og samtidig lar seg dokumentere i ettertid, sånn at appellen tar sekunder og at du ved et tilsyn kan vise svart på hvitt hvem som var der. Enkelt nok til at også vikaren som startet i går klarer det på første forsøk, for et system ingen gidder å bruke er verdt omtrent like mye som en brannslokker ingen finner.
Det er dette laget GeoTapp utvikler for feltteam. Ett tapp for å starte, ett for å slutte, med posisjonen registrert idet du stempler inn og ut, ikke en sporing som følger folk gjennom hele dagen. Er du ute etter en overvåkingsdings, er du på feil sted, for programvaren er utviklet nettopp for å la være. Det den gir deg, er en enkel, ærlig og etterprøvbar oversikt over hvem som er på hvilken plass, den grunnmuren sikkerheten din kan lene seg på når laget er halvt og halvparten er nye ansikter.
Så før neste ferieuke tømmer brakka: hvis alarmen gikk om ti minutter, ville tellingen din stemt? Klarer du det trygt på hukommelsen, flott, da har du orden i sysakene. Er du ikke helt sikker, er det verdt de to minuttene å finne det ut. Du kan prøve GeoTapp gratis og se hvordan en sikker tilstedeværelse ser ut på din egen plass, før august gjør spørsmålet akutt.
Få artikler som denne i innboksen
Praktiske innsikter om GPS-sporing, feltarbeid og GDPR. Ingen spam, bare nyttig innhold.
