Forsvarlig arbeidstid: slik dokumenterer du den med timedata

Arbeidsmiljøloven bruker et ord som høres mykt ut og som likevel er strengt: forsvarlig. Arbeidstidsordningen i bedriften din skal være forsvarlig. Ikke ulovlig lang, ikke for tett, ikke slik at en ansatt over tid sliter seg ned. Det høres rimelig ut, og det er det. Problemet er at forsvarlig er et ord du må kunne underbygge, og de fleste bedrifter underbygger det med en følelse.

Følelsen lyder omtrent slik: Det går stort sett greit, folk klager ikke, vi har det travelt i perioder, men det jevner seg ut. Kanskje stemmer det. Men en følelse er ikke en vurdering, og en vurdering du ikke kan vise fram, finnes strengt tatt ikke den dagen noen spør. Og noen spør, før eller siden: Arbeidstilsynet, en tillitsvalgt, en ansatt som har fått nok.

Loven er tydeligere enn mange tror. Den ber deg ikke bare holde deg innenfor timegrensene, den ber deg vurdere om belastningen og tidspresset er forsvarlig, og psykososiale forhold regnes med. En arbeidstidsordning kan være lovlig på papiret og likevel ikke være forsvarlig, hvis den i praksis betyr at de samme folkene drar lasset uke etter uke. Forskjellen mellom de to ser du bare hvis du måler.

Og her er kjernen: du kan ikke vurdere det du ikke ser. Hvis arbeidstiden i bedriften lever som en omtrentlig følelse, sammen med noen timelister som fylles ut på slutten av måneden, har du ingenting å vurdere ut fra. Du har et inntrykk. En forsvarlighetsvurdering bygget på et inntrykk er ikke en vurdering, det er en gjetning med fint navn.

Fra inntrykk til tall

Tenk på hva timedata faktisk forteller deg når den er presis. Hvem som stadig havner på de lange dagene. Hvem som tar overtiden gang på gang fordi han er den som alltid stiller opp. Hvilke uker som hoper seg opp. Det er ikke kontroll av folk, det er det motsatte: det er å oppdage en skjev belastning før den blir et sykefravær eller en konflikt. Tallene gjør et magefølelsesproblem til noe du kan ta tak i.

Dokumentasjon er også et vern for deg

Mange tenker på timedokumentasjon som noe som kan brukes mot bedriften. Det er like mye motsatt. Kommer det en sak, et tilsyn, en påstand om uforsvarlig arbeidstid, så er en presis timedata det som lar deg vise at du har holdt øye med belastningen og justert. Uten den står det påstand mot påstand, og påstanden fra den slitne ansatte veier tungt. Med den har du gjort jobben din, og kan vise det.

---

Å vurdere om arbeidstiden er forsvarlig uten å registrere timene er som å vurdere om bilen holder fartsgrensen uten speedometer. Det går kanskje bra en stund. Men du får aldri vite det selv, du venter på at noen andre måler for deg.

Oversikten som bygger seg selv

Det du trenger er ikke et overvåkingssystem, men en oversikt som blir til mens arbeidet skjer. Timene skal registreres i det øyeblikket de jobbes, og summe seg selv, slik at du ser mønsteret underveis og ikke først når noen klager. En forsvarlighetsvurdering blir da en sak om å lese tall, ikke om å forsvare en følelse.

Det er det GeoTapp gir deg. Ett trykk for å starte, ett for å slutte, og arbeidstiden står fast, geolokalisert og uten at noen kan endre den i stillhet. Ukesummer og mønstre vokser fram av seg selv, person for person. Spørsmålet er arbeidstiden hos oss forsvarlig blir noe du kan svare på med et tall, og dokumentere, ikke noe du må håpe på.

Så det ærlige spørsmålet: hvis Arbeidstilsynet ba deg vise at arbeidstidsordningen er forsvarlig, ville du hatt tall å legge fram, eller bare en følelse? Er det det siste, se her hvordan timedataene bygger oversikten for deg.